v/kommandørkaptein (P) J. Ketil Steine
 

Sankta Barbara var ifølge tradisjonen en jomfru og martyr som levde på 200-tallet. Hun har vært dyrket som en helgen innenfor den katolske kirke, den ortodokse kirke og orientalsk-ortodokse kirker siden minst 600-tallet. 

Frem til Vatikanets kalenderreform i 1969 var hennes festdag 4. desember, en dag hun fortsatt minnes på i andre samfunn. Hun regnes som en av de fjorten nødhjelpere, og en av de fire Virgines capitales. 

 

Artilleristenes skytshelgen 

•   Sankta Barbara

feires hvert år den 4de desember.

Vernehelgen for «farlige yrker»

Sankta Barbara regnes som skytshelgen for tårn og festninger; men også for bla arkitekter, bergverksingeniører, murere, tømrere, bygningsarbeidere, taktekkere, klokkestøpere, smeder, steinhoggere, gravere, ringere, brannvesenet og artillerister; mot lyn og ild, mot feber og pest; mot en plutselig død, særlig av kanonkuler eller ved nedstigning i gruver 

Legenden

I følge en av legendene ble Sankta Barbara født på 200-tallet i Nikomedia -  Izmid i dagens Tyrkia, og tidspunktene varierer mellom år 235 og 313. Usikkerhetene omkring «tid og sted» har likevel ikke hindret at Barbaras legende ble svært utbredt, først i øst, men fra 800-tallet også i vesten. Hennes legende i Jacobus de Voraignes «Legenda Aurea» gjorde at hun ble en svært populær helgen i senmiddelalderen, særlig i Frankrike. 

 

Skytshelgen for «farlige yrker»

En av versjonene forteller at Barbara var datter av den velstående ikke-kristne Dioscorus på slutten av 200-tallet. Hennes skjønnhet og skarpe forstand var berømt, og de rikeste og vakreste ynglingene i byen kjempet om hennes gunst. Men Barbara avviste alle. Hun følte at det måtte finnes mer i livet som ennå ikke var åpenbart for henne. Stadig oftere bega hun seg til en liten gruppe av døpte kristne, som på denne tiden levde i skjul i stadig angst for de keiserlige kristenforfølgelsene, og Barbara skjønte at hun hadde funnet livets mening. 

​

Fangen i tårnet

Ifølge en versjon av legenden var det kirkefaderen Origenes som førte henne til kristendommen. Barbaras far var en fanatisk motstander av de kristne, og han merket snart endringene hos datteren. Han bestemte at hun skulle holdes borte fra de kristne, og bygde et tårn ved huset sitt hvor han kunne sperre datteren inne. 

Da han kom tilbake fra en kort reise, så han at Barbara hadde fått murerne til å lage tre vinduer i tårnet i stedet for de planlagte to. Den rasende Dioscorus spurte hva dette betydde, og Barbara svarte at det var et symbol for treenigheten. 

Da hun også fortalte at hun i mellomtiden i hemmelighet hadde mottatt dåpens sakrament, ble han fra seg av raseri og forsøkte å drepe henne, men hun ble på mirakuløst vis reddet ved at gulvet åpnet seg for henne. 

Men faren anga henne til stattholderen, som var en av de mest forbitrede kristenforfølgerene. Stattholderen lot henne piske, men om natten åpenbarte Kristus seg for henne og leget hennes sår. Så lot stattholderen henne piske med blykuler, brente henne med fakler, skar brystene av henne og lot henne løpe naken gjennom byen. Men da kom en engel og leget hennes sår og svøpte hennes nakenhet inn i en hvit kjortel. 

 

Halshugget den 4de desember

Da stattholderen innså at han ikke kom noen vei med tortur, dømte han henne til døden ved halshogging. Dioscorus tilbød seg å drepe datteren, og han tok henne med opp på et fjell, hvor han hevet sverdet og hogg hodet av henne. Det skal ha skjedd den 4. desember 306. På vei ned fra fjellet slo lynet ned og drepte ham.

Som en følge av farens skjebne ble hun vernehelgen mot plutselig død - først ved lynnedslag, men også som en videreutvikling av dette også mot en plutselig død forårsaket av kanonkuler eller for eksempel ved nedstigning i gruver. Dette har gjort at hun senere også er blitt vernehelgen for både kanonerer og gruvearbeidere. 

Artillerister i mange land, inkludert Norge, anser henne således som sin vernehelgen. Hennes attributt er et tårn, men hun kan også være avbildet med palme (martyrsymbol), kanon eller kalk. 

Som alle folkekjære helgener utviklet det seg i årenes løp mange folkelige tradisjoner knyttet til Sankta Barbara. Flere steder knyttes skikken med såkalte Barbara-greiner til hennes festdag. Da skjæres det greiner av frukttrær (særlig kirsebær) som har mistet bladene, og de settes i vann. I de varme stuene får de livet tilbake, og til jul blomstrer de. Symbolikken med advent og «Kristi kommen» er klar, og kan illustreres av sangen "Det hev ei rose sprunge / ut av ei rot så grann". Rosen kan også henges opp over festbordet – «Sub Rosa» eller «Under Rosen» betyr at samtalen rundt dette bordet holdes innenfor rommets vegger. Her kan man tale fritt – uten påfølgende forfølgelse!

​

Sankta Barbara-feiringen i Norge

Feiringen av Sankta Barbara i Norge skjøt først fart etter annen verdenskrig, da norske offiserer tok med seg tradisjonen hjem fra bla Tysklandsbrigaden til garnisonene i Hærens artilleri, i Festningsartilleriet - senere Kystartilleriet - og til Luftvernartilleriets avdelinger.

Feiringen skjer i forskjellige former – fra de store, historiske tablåer, til enklere seanser. 

Felles er imidlertid god mat – ofte saltkjøtt, erter og flesk – og godt drikke dertil.

I stående garnisonsavdelinger – for eksempel i Hæren og i Luftforsvaret - feires som regel Sankta Barbara på selve dagen den 4de desember. Også de menige soldatene får sin del av tradisjonen, for eksempel ved at befalet kan servere soldatene «frokost på sengen» denne dagen. 

Befal og offiserer feirer senere på kvelden – med eller uten ledsagere.

Dersom ledsagerne deltar, kan deler av feiringen skje separat med egne tablåer og ridderutnevnelser, et eget ledsagerprogram, og deretter en påfølgende, felles middag. Ridderutnevnelsene ved «stående avdelinger» er som regel basert på hendelser – ofte små tabber og flauser – gjerne humoristiske - som befalet har gjort seg skyldig i det forgangne år.

​

Sankta Barbara-feiringen i Kystartilleriet

I Kystartilleriet (KA) ble det også gjennomført egne Sankta Barbara-feiringer etter andre verdenskrig, men bla på grunn av den kalde krigen, og 30-minutters beredskap ved utefortene, ble det ikke fart i feiringen før i 1980- og 1990-årene, da beredskapen ved KAs stående avdelinger ble lettet. 

Ved beredskapsfortene var det ikke alltid like lett å gjennomføre egne Sankta Barbarafeiringer fordi fortsbesetningen ofte var delt i to beredskapskvarter, hvorav det ene hadde 30-minutters beredskap. 

I de senere årene – frem til nedleggelsen av KA som egen våpenart i Sjøforsvaret i 2004 – 2007 - ble det gjennomført Sankta Barbara-feiringer ved en rekke av gjenværende KA-avdelingene. 

Ved Befalsskolen for Kystartilleriet (BSKA) ble Sankta Barbara-feiringen gjenopptatt i slutten av 1970-årene og midten av 1980-årene. 

Her ble etter hvert også befalselevene trukket med som bla kjøkkenhjelp og servitører slik at de også fikk med seg disse tradisjonene.

Feiringen i KA har, som regel, vært gjennomført med skipskost – erter, saltkjøtt og flesk samt ertesuppe, øl og akevitt – med en rose hengende over bordet. «Sub Rosa» - «Under rosen» - betyr at her kan deltagerne snakke fritt uten at noe gjengis utenfor rommet.  

Etter at KA ble nedlagt som egen våpenart i Sjøforsvaret, er feiringen – eller «Celebrationen» ved Oscarsborg festning en av de få stedene hvor Sankta Barbara-feiringen holdes vedlike.​​​​​​​​